Maria Montessori hadde ikke noe imot late-som-lek, fordi hun observerte at dette var en naturlig aktivitet for barn, men hun var en ivrig forkjemper for at barna skulle få oppleve den virkelige verden, fordi de er sultne på kunnskap og liker å gjøre ting om og om igjen til de behersker det skikkelig. Hun mente at leker ikke tilfredsstiller denne mentale hungeren, fordi det ikke er «på ordentlig». Det som overbeviste henne var at barna hun observerte i montessoribarnehagene foretrakk aktiviteter med virkelige redskaper og med materiellet fremfor leketøyet, som også sto fremme i rommet. I montessoribarnehager og montessoriskolen ønsker vi å hjelpe barna å bygge opp en solid forståelse for vår verden, slik at forestillingsevnen har et grunnlag å stå på. Montessoris forskning konkluderer med at barn er naturlig ivrige etter å lære å kjenne denne verden: de prøver å finne ut hvordan ting virker og hva det er laget av, de er nysgjerrige på hva ting heter og hvordan man uttaler ordene riktig, og de bruker sine sanser til å utforske den menneskeskapte så vel som den naturlige verden ved å engasjere seg i virkelige aktiviteter. 

I rommene våre er det derfor ingen vanlige “leker” men masse ulike redskaper og montessorimaterieller som gir elevene mange valgmuligheter til å bruke forestillingsevnen sin, og å utvikle egne ferdigheter styrt av egen nysgjerrighet. 

Barn trekker ofte ikke noen definitiv grense mellom lek og arbeid, noe som gjenspeiler seg i utsagnet til 4-åringen som konsekvent sa at hun lekte med materiellet på skolen, men jobbet når hun var ute i sandkassa og bygde veier. Som voksne tenker vi ofte på «jobbing» som noe man må gjøre enten av plikt eller for å tjene penger, og at det er noe vi sjeldent gjør med glede. Det er når de voksne er ferdig med å jobbe, at de koser seg og leker på en voksen måte. Men det lille barnet har ikke noe spesielt mål i sikte når det jobber, det gjør det ut av interesse, fordi det vil finne ut av noe. Barnas indre motivasjon for enhver form for aktivitet, lek eller arbeid er så stor at små barn gjerne skrubber et bord som er rent eller pusser en lysestake som allerede skinner.

Målet er å innfri barnas øverste ønske:

“Hjelp meg å gjøre det selv!”