Som foreldre/ foresatte til ett eller flere barn i et montessorimiljø står man i et spesielt forhold til skolen. Ved å velge en alternativ pedagogikk har man gjort et bevisst valg for sitt barns opplæring.
Montessoripedagogikken er en internasjonal og utprøvet pedagogisk metode, og er dermed regnet som en anerkjent pedagogisk retning av utdanningsdirektoratet. Men enhver skole er under påvirkning av mange ulike faktorer: Skolens “alder”, pedagogenes erfaring, årets gruppe, antall elever i gruppen som har gått i montessoribarnehage, økonomiske betingelser og foreldrenes/ foresattes støtte til skolens pedagogiske arbeid.
Det er svært viktig for skolen å ha en åpen og tett dialog med foreldrene/ foresatte. Skolen må derfor legge til rette for mange ulike møteplasser. Både skolen og foreldrene/ foresatte har forpliktelser og forventninger i forhold til hverandre og det samarbeidet som begge parter ønsker.
Foreldrene/ foresatte har også plikter, og skolen kan forvente at foreldrene:
- engasjerer seg i barnas læring gjennom å oppmuntre og hjelpe til
- holder skolen informert om hendelser som kan påvirke barnas hverdag
- arbeider for et godt sosialt miljø fritt for mobbing
- kommer til foreldremøter, konferansetimer og andre begivenheter
- leser den skriftlige informasjonen som blir sendt ut av skolen
- orienterer seg om de generelle trekkene ved montessoripedagogikken
- henvender seg til skolen hvis det er noe de lurer på eller er uenig i.
Foreldre/ foresatte er svært viktige for elevenes læring i skolen. Elever som får hjelp og støtte i hjemmet har større muligheter for å lykkes i skolen. Foreldre som har høye forventninger til barnas innsats og har en positiv holdning til skolen gir barna bedre sjanser til å lykkes.
Montessorimiljøet på skolen er utviklet for å være en hjelp til livets utfoldelse. Det består av “nøkler” som barna trenger for å forstå hvordan verden fungerer. Livet utenfor skolen er ikke like systematisk. Meningen er at barna bringer sine inntrykk og erfaringer til skolen, får hjelp av miljøet og læreren til å forstå og få orden på det de vet fra før og får ny informasjon, slik at de kan gå ut i samfunnet med økt forståelse og bedre tilpasningsevne.
Foreldrene/ foresatte skal ikke gjenta skolens faglige arbeid, men de bør utfylle det. Det finnes mange opplevelser og aktiviteter ute i samfunnet som barn vil få glede og læring av.
Nysgjerrighet og kreativitet hos barn er ikke noe som avsluttes når skoledagen er over. Dessuten er det mange ferdigheter som må jobbes jevnlig med, som for eksempel regning, skriving, lesing og språk.
Å lese høyt for barnet, og legge til rette for at barnet selv leser hjemme, er et av de viktigste bidragene som kan ytes av hjemmet. Foreldre/ foresatte som stimulerer barna til leseglede og som selv leser bøker, har ofte barn som gjør det godt på skolen. Det finnes også mange anledninger i dagliglivet som utfordrer barna til å bruke aritmetikken på det praktiske plan. Handle-lister, klokkelesing, matlaging, håndverk osv. er områder der aritmetikken blir synliggjort.
Skolemiljøet skal være en arena der hvert barn respekteres og aksepteres av både barn og voksne. Mobbing er uakseptabelt og skolen jobber kontinuerlig med barnas sosiale ferdigheter og forståelse for å kunne håndtere konflikter. Hjemmet på sin side kan gjøre mye for å hjelpe barn til å utvikle holdninger som motarbeider rasisme, mobbing eller annen usosial atferd.
Hjemmet bør etterstrebe en god kontakt med skolen, og med andre barn og foreldre både på vår skole og ellers i lokalmiljøet, slik at muligheten for dialog og konfliktløsning alltid er til stede når problemer oppstår.