Maria Montessori

Maria Montessori (1870-1952) mente at utdanning var nøkkelen til en fredeligere verden, og hele livet arbeidet hun utrettelig for barns rettigheter. Hun ble nominert til Nobels fredspris tre ganger for sitt arbeid.

Hun var en av Italias første kvinnelige leger og fikk sin første ansettelse som lege på barneavdelingen ved den psykiatriske universitetsklinikken i Roma. Der kom hun for første gang i kontakt med utviklingshemmede barn. Hun observerte at barna var helt uten stimulering, men erfarte at barna kunne lære mye, bare de fikk tilrettelagt undervisning. Da hun lyktes med å lære utviklingshemmede barn å lese og skrive godt nok til at de kunne begynne på den offentlige skolen, begynte hun å fundere på om normalt fungerende barn ikke fikk utnyttet sin kapasitet for læring tilstrekkelig.

Maria Montessori er i dag mest kjent som legen som ble en pedagogisk reformator, og ble kjent over hele verden gjennom det vi nå kaller montessoripedagogikk.

Hun er hovedsakelig kjent for læringsmateriellet som hun utviklet for barnehage og skole, for der er den mest synlige forskjellen fra den tradisjonelle barnehagen og skolen.

Men hennes hovedanliggende var å assistere barna i å skape en sunnere, mer rettferdig og fredeligere verden. Maria Montessori gjennomlevde selv to verdenskriger og måtte oppholde seg i eksil i mange år. Mange har siden sagt seg enig med henne i at dersom vi skal klare å skape en bedre verden, så må vi begynne med opplæringen av barna.

Hun skrev en rekke bøker om sine erfaringer og observasjoner av barn, og hun utformet den pedagogiske metoden som siden har fått hennes navn.  Hun grunnla utdannelsessentra for lærere og holdt forelesninger over hele verden, blant annet i Norge, Sverige og Danmark i 1950. Mange av forelesningene hennes er nedskrevet og senere utgitt.